Velkommen til FFMU   Click to listen highlighted text! Velkommen til FFMU

BRENNPUNKT DOKUMENTAR OM BPA

BRENNPUNKT DOKUMENTAR OM BPA

 

Tekst kopiert fra NRK SIN NETTSIDE og det er utdrag fra ulike deler av  artikkelen.Vi har valgt å ta de med det vi synes er viktigst for våre medlemmer,men artikkelen er utrolig viktig så les gjerne hele artikkelen.         

For å lese artikkelen i sin helhet trykk på linken:                                                       https://www.nrk.no/dokumentar/xl/bergljot-falt-inn-i-en-annen-verden-1.14678778

For å se dokumentaren trykk på linken:  https://tv.nrk.no/se?v=MDDP11000719

 

Etter at Bergljot ble skadet i fjor, har hun fått erfare at veien tilbake til et vanlig liv er full av hindre. Hun kjemper en kamp for å få helt basale rettigheter på plass slik at hun kan leve et selvstendig liv.

Siden 2015 har funksjonshemmede med samme behov som Bergljot, hatt krav på brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kommunene har fått hundrevis av millioner for å betale for dette. Men likevel er det bare 3.500 av de anslagsvis 14.500 som trenger denne assistansen som får den.

Resultatet er for mange et liv med lite aktivitet og begrensede muligheter for å delta i samfunnet.

Der en del av meg døde

Bergljot er tilbake på det kjente universitetet i Oxford. Hun er tilbake der hun har bodd og jobbet i tolv år. I fjor skjedde det noe her som skulle forandre livet hennes for alltid.

– Det føles som å dra til det stedet der en del av meg døde, sier hun.

Bergljot er stille. Hun er nervøs, og da sier hun ikke så mye. Men bestevennen Chris O’Neill prater i vei og peker entusiastisk i flere retninger.

– Beautiful, look, sier Chris med sin karakteristiske, britiske aksent. Han takler den spente stemningen med prat om smått og stort mens han triller henne i rullestolen.

Selv om det gjør vondt, har Bergljot bestemt seg for å oppsøke trappa. Hun er selv psykolog og vet hun hvor viktig det er å bearbeide den traumatiske opplevelsen.

– Det som ofte skjer når man kommer tilbake til ulykkesstedet, er at man opplever situasjonen som livsfarlig igjen, sier hun.

– Jeg tror jeg kan komme til å kjenne på hvor vondt det hele har vært og fortsatt er.

Bergljot er en av mange som blir skadet og opplever at problemene oppstår når man skal flytte hjem til kommunen sin.

FOTO: ELLEN BENEDIKTE KASNES / NRK

Reaksjonen

Det er vanskelig å komme inn døra for med rullestolen. Chris hjelper så godt han kan. Etter litt prøving og feiling, ender han med å gi henne et ordentlig puff, og etter hvert kommer de to inn døra.

Hun ser lenge på den bratte trappa med det blå teppet.

– Trappa er mye brattere enn jeg husker den, sier hun.

Ansiktet hennes er åpent og sårt, og Chris ser at hun har det vondt. Han slår armene rundt henne.

– Det er på tide å gå ut igjen, sier han.

Men Bergljot rister på hodet. Hun blir sittende og se på trappa. Lenge. Tårene triller.

– Det er sterkt og forferdelig vondt å se trappa. Men samtidig skjønner jeg nå at det fysiske stedet er noe annet enn det vonde jeg har inni meg når jeg tenker på ulykken, sier hun.

Trenger assistanse

For å klare seg alene i leiligheten og ute i verden, trenger Bergljot assistanse. Hun har søkt kommunen om Brukerstyrt Personlig Assistanse, såkalt BPA. Det er en assistent som skal være hennes armer og bein.

– Personlig assistanse er for at folk i min situasjon skal kunne leve et så selvstendig liv som mulig, sier Bergljot.

– Som alle andre.

Forskjellen fra andre kommunale tjenester som for eksempel hjemmesykepleie, er at Bergljot selv rekrutterer og bestemmer arbeidsoppgavene til assistenten. Personen kan hjelpe henne praktisk i leiligheten.

Men den aller viktigste jobben er å bidra til at Bergljot skal kunne komme seg ut og delta i samfunnet igjen.

– Men er det ikke dyrt for kommunen å skulle ansette folk for å hjelpe deg?

– Det er faktisk ikke det. Det er faktisk ganske billig, sier Bergljot.

– I forhold til hva det koster at jeg ikke kommer tilbake i og er en aktiv samfunnsborger, da.

En revolusjon

Organisasjonene som jobber for funksjonshemmedes rettigheter, sier BPA er noe som er utviklet av funksjonshemmede selv.

– BPA er et frigjøringsverktøy. Det er sånn som barnehageutbyggingen var for kvinner, sier Vibeke Marøy Melstrøm. Hun er generalsekretær i Uloba Independent Living Norge.

Uloba er en ideell organisasjon drevet av og for funksjonshemmede. Virksomheten jobber for likestilling og tilrettelegging av BPA.

– BPA er en revolusjon. Måten å se funksjonshemmede på som likestilte borgere med rettigheter og plikter, og styring av egen hverdag, det er en menneskerettighet, sier Vibeke.

FOTO: ELLEN BENEDIKTE KASNES / NRK

Også politikerne hyller ordningen. Og i 2015 ble BPA rettighetsfestet. Det betyr at alle som har et behov for personlig assistanse, skal få det.

Likevel er det få som har BPA. Regjeringen anslår at rundt 14.500 mennesker i Norge har behov for personlig assistanse. Men det er bare omtrent 3.500 som har ordningen. Vibeke mener en av årsakene er at mange kommuner tilbyr mer tradisjonelle tjenester som hjemmesykepleie i stedet. Dessuten er det store forskjeller mellom kommunene.

– Man skulle jo tro at uavhengig av hvor du bodde i landet så skulle du få samme type tjeneste eller tilbud, men sånn er det jo ikke.

Det er kommunene som bestemmer hvem som skal få BPA. For Bergljot er det Bydel Frogner. Hun håper at bydelen skjønner at det er dette som må til for at hun kan flytte hjem.

 

 

Tekst kopier fra NRK SIN NETTSIDE :

Del

Legg igjen en kommentar

Click to listen highlighted text!