Koronapandemien har ført til at et stort antall arbeidstakere jobber hjemmefra. Da må utstyret være i orden, ikke minst for Bernt Anders Schea Bakke og andre arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.
– Paradoksalt kan man si at koronakrisen bidrar til å likestille funksjonsfriske og funksjonshemmede arbeidstagere, fordi mange nå må jobbe fra hjemmekontor. Da stiller vi på lik linje.
Det sier web-ansvarlig og kursmedarbeider Bernt Anders Schea Bakke i arbeidstreningsprogrammet Telenor Open Mind.
– Men det kreves disiplin og gode rutiner, skal man skille jobb og privatliv, legger han til.
Trygt på hjemmekontoret
Bernt Anders Schea Bakke er oppvokst på en gård i Ytre Enebakk, og bor i en egen bolig et steinkast unna familien.
– Jeg har god plass og trives godt har jeg bor. Men reiseveien blir selvsagt lang når jeg skal på kontoret på Fornebu. Jeg bruker fort halvannen time i rushet med Caravellen, så hjemmekontorløsningen er tidsbesparende, og praktisk.
Egentlig har han ikke lyst til bare å jobbe hjemmefra. Men han innser at det er spesielle tider som krever spesielle tiltak:
– Arbeidsplassen min er i Telenorbygget på Fornebu i Bærum. Rett før sommeren var bare 25 prosent av alle Telenor-medarbeidere på jobb. Resten jobber hjemme, av smittevernhensyn.
– For min del, som har flere underliggende sykdommer, kjennes det trygt å jobbe hjemmefra, men jeg savner selvsagt også samværet med kolleger.
For min del, som har flere underliggende sykdommer, kjennes det trygt å jobbe hjemmefra, men jeg savner selvsagt også samværet med kolleger.
Backing fra jobben
Bernt Anders Schea Bakke jobber i et teknologidrevet miljø og har fått tilrettelagt løsninger som gjør det mulig å jobbe effektivt fra hjemmekontoret.
– Jeg trengte egentlig ikke så mye tilrettelegging. Jeg er en teknologi-nerd og hadde i bunn og grunn det meste på plass, før koronakrisen. For andre er det viktig at arbeidsgiver sørger for å bidra til en tilrettelagt jobbsituasjon, hvis man må jobbe hjemmefra, sier han og legger til:
– Av egen erfaring må jeg si at det er bedre å jobbe hjemmefra, enn ikke å jobbe i det hele tatt.
Av egen erfaring må jeg si at det er bedre å jobbe hjemmefra, enn ikke å jobbe i det hele tatt.
Bakke bruker elektrisk rullestol, også når han jobber.
– Jeg bruker Permobil-stolen som arbeidsstol, den har løsninger som gjøre det mulig å styre det meste i hjemmet, fra åpning av dører, til persienner i vinduene og fungerer også godt til skjermbasert arbeid.
Tilrettelegger for hjemmekontor
HR-direktør Anne Flagstad i Telenor sier i en e-post at man har følgende hjemmekontorløsning for alle ansatte:
– Vi har gode mobilpakker for alle våre ansatte, tilgang til våre egne tjenester, en egen IT servicedesk som kan kontaktes ved utfordringer, videoløsning til alle i form av Viju, Skype for business. Det er laget et eget spørsmål-og-svar-dokument med tips og triks om hvordan de digitale verktøyene fungerer. Ansatte kan også ta med skjerm og stoler etter avtale med leder.
– Vi prøver så godt vi kan å tilrettelegge for at våre ansatte skal kunne jobbe fleksibelt og fra hjemmekontor, også etter korona-pandemien. De som har ergonomi-utfordringer får hjelp til å løse dette.
Få henvendelser til hjelpemiddelsentralen
Hjelpemiddelsentralene vil kunne gi råd og veiledning i forbindelse med tilrettelegging av hjemmekontor for personer med nedsatt funksjonsevne.
Men ifølge direktør Liv Welde Johansen i Nav Hjelpemidler og tilrettelegging er det imidlertid mottatt svært får slike henvendelser i koronatiden.
– Arbeidsgiver har en generell tilretteleggingsplikt, noe som tilsier at utgifter til alminnelig utstyr, som hev/senk-pult og arbeidsstol faller inn under arbeidsgivers finansieringsansvar, skriver Johansen i en e-post til Handikapnytt.
Det er imidlertid en mulighet for at utstyr som faller utenfor arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, som for eksempel betjeningsutstyr for synshemmede, kan dekkes av folketrygden, opplyser hun.
– Det må i alle tilfeller vurderes om utstyr som arbeidstager allerede har installert på arbeidsplassen kan flyttes hjem i perioden. Å flytte utstyr fra arbeidsplassen til hjemmekontoret er den eneste hurtigløsningen. Dersom arbeidstaker er i et arbeidsmarkedstiltak som er nevnt i tiltaksforskriftens kapittel 11, for eksempel midlertidig lønnstilskudd, kan det være en mulighet for at Nav kan dekke utgiftene via et inkluderingstilskudd. Det vil i så fall vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle.
Arbeidsgiver har en generell tilretteleggingsplikt, noe som tilsier at utgifter til alminnelig utstyr, som hev/senk-pult og arbeidsstol faller inn under arbeidsgivers finansieringsansvar.
Fikk ny selvtillit
41-åringen Bernt Anders Schea Bakke er utdannet diplomøkonom fra BI, men har alltid vært opptatt av teknologi.
Det gjorde at han søkte om opptak på Telenor Open Minds kvalifiseringsprogram, og det ga mersmak.
Etter å ha gjennomført programmet, ble han spurt om han kunne tenke seg å bli kursholder, noe han takket ja til.
– Jeg var egentlig en litt introvert person, men fikk mye selvtillit gjennom Telenor Open Mind. Mine personlige erfaringer gjorde at jeg ble motivert til å jobbe i Telenor-systemet, og det har jeg gjort i nærmere 10 år. Det var krevende å undervise i starten, men man får etter hvert en rutine, sier han.
– Mine oppgaver er å hjelpe til med programvare og teknisk assistanse, i tillegg til å håndtere nettkurs med påmeldinger. I tillegg styrer jeg web-sidene. Jeg føler jeg har noe å bidra med, og det er givende å bidra med input til andre.
Nye produkter på avtale
Før sommeren inngikk Nav en ny rammeavtale om anskaffelse av arbeidsstoler, arbeidsstoler, trillebord og spesielle sittemøbler.
Avtalen bød ikke på store endringer fra den forrige avtalen, ifølge kontorsjef for Nav brukeranskaffelser, Christian Lupke.
– Det er få endringer fra forrige avtale av betydning, da vi har erfart at forrige avtale dekket brukerbehovene på en god måte. I den nye avtalen, fikk vi tilbud på arbeidsstoler og spesielle sittemøbler fra til sammen ni leverandører.
Han opplyser at det er var god konkurranse mellom produktene som i all hovedsak hadde høy kvalitet. Nav regner med å kjøpe inn cirka 9200 arbeidsstoler i avtaleperiode, med en estimert totalverdi for hele avtalen over fire på cirka 280 millioner kroner.
– Vi opplever at avtalen samlet sett gir en god sortimentsbredde og at den dekker brukerbehovene på en god måte, sier han.
Men hvilken stol skal du søke om? Sjekk Hjelpemiddeldatabasen.no.
Her finner du en oversikt over arbeidsstoler på avtale. Det kan også være nyttig å gå inn på leverandørens hjemmesider. Her finner du videoer som viser bruk av produktene, og tips du bør være oppmerksom på når du er på utkikk etter en stol. Du kan også friske opp kunnskapen om hvordan du justerer stolen, og så videre.
Av Bjørn Kollerud og Tore Fjeld (foto)
Publisert 22.09.2020 09:35 i https://www.handikapnytt.no/slik-kan-du-fa-tilrettelegging-pa-hjemmekontoret/
